Dagligvarekjempe kaster seg på netthandel – tar op
Dagligvarekjempe kaster seg på netthandel – tar opp kampen med Meny og Kolonial - Trønder-Avisa
Koronakrisen har ført til en endring i måten vi handler på, og nå skal også Coop tilby hjemkjøring – over hele landet.
OSLO (Nettavisen Økonomi): Nå skal det bli mulig å bestille matvarer på nett fra flere tilbydere, og i tiden framover kan du få levert mat på døra også fra Coop sine butikker. Kjeden har tidligere ikke sett lønnsomheten i netthandel av dagligvarer, men grunnet koronakrisen har de kastet seg rundt. Alle kan bestille matvarer og få de hjemkjørt, men utgangspunktet for etableringen er å hjelpe de som er i karantene, eller de som er i en risikogruppe og ikke ønsker å bevege seg utendørs mer enn nødvendig, sier Bjørn Takle Friis, kommunikasjonsdirektør i Coop Norge, til Nettavisen. Vi har jobbet knallhardt for å raskest mulig kunne lansere en enkel bestillingsløsning for våre kunder. Den vil i tiden fremover være under kontinuerlig utvikling når det gjelder brukervennlighet, vareutvalg og betalings- og leveringsløsninger, sier Coops konsernsjef Geir Inge Stokke i en pressemelding. Hele landet Det som er unikt med Coops tjeneste, sammenlignet med Meny og Kolonial.no, er at du kan få hjemlevert varene uavhengig av hvor i landet du bor. Hjemlevering av dagligvarer fra Coop har blitt testet i Oslo-området, og nylig ble det også tilgjengelig i Stavanger og deler av Vestlandet. Fredag blir det tilgjengelig i andre deler av landet, og dette er en tjeneste vi etter hvert kommer til å ha i omtrent 90 prosent av Norge. Det vil nok være noen få små plasser hvor det ikke lar seg gjøre å tilby dette, sier Takle Friis. Coop vil for øvrig åpne opp for tjenesten til stadig flere postnummer i tiden framover, så det er ikke alle som vil ha tilgang allerede fredag. NYHET: Coops butikker begynner nå med hjemlevering av varer. Kommunikasjonsdirektør Bjørn Takle Friis presenterte nyheten på Coop Mega Harbitz torg på Skøyen i Oslo fredag morgen. Foto: Nina Lorvik (Mediehuset Nettavisen) En del av dugnaden Han påpeker at tilbudet kommer fordi de er en del av norsk matvareberedskap, og de skal bidra i den nasjonale dugnaden. Det er ikke noe lønnsomhet i å starte med hjemlevering. Det er utrolig krevende. Men vi ser et voldsomt behov, og vi går inn i en fase nå hvor det kan bli flere folk som må i karantene og ikke kan gå på butikken, sier han. Per i dag er det kun Meny og Kolonial som tilbyr netthandel og hjemkjøring av matvarer, og de har opplevd svært stor pågang etter koronaviruset for alvor slo ut i Norge. Etter å ha sett den store pågangen, heiv Coop seg rundt og laget eget tilbud med hjemlevering. I utgangspunktet er det for å avhjelpe situasjonen vi er i, så vil tiden vise om dette er en løsning vi vil fortsette med etter koronakrisen eller ikke, fortsetter han. Prisene vil være de samme som i butikken, og målet til Coop er å kunne levere matvarene dagen etter. Solfrid Martinsen (75) og Oddrun Sæther (76) er ikke spesielt bekymret for koronaviruset. Onsdag koste de seg på kafé på Amfi i Steinkjer. Kostnadskrevende Leveringen av varer skal skje i samarbeid med Posten, og tjenesten kommer etter stor etterspørsel fra kunder, medeiere og ansatte rundt om i landet. Konsernsjef Geir Inge Stokke i Coop forteller til Nettavisen at det var naturlig å velge Posten som distributør. Coop er i hele Norge og Posten er i hele Norge. Det er mange som sitter i karantene rundt om i landet, og da var den beste løsningen å velge Posten for å få dette tilbudet raskt ut, sier han. Det vil imidlertid koste Coop Norge en del å tilby hjemlevering, men hvor mye de får i utgifter, er Takle Friis foreløpig usikker på. Det vil gjenstå å se når vi ser hvor mange som benytter seg av dette, sier han. Det er kostnadskrevende i forhold til både pakking og utkjøring, det ser vi på resultatene til de som driver med dette allerede. Så dette er ren dugnad, påpeker han. Vinmonopolet vil nå være åpent fra klokken 10 til 16 på lørdager etter at regjeringen fredag endret alkoholloven og rammene for Vinmonopolets åpningstider. Konsernsjefen i Coop forteller imidlertid at de har et tall på hvor mye de tror dette vil koste dem, men det ønsker han ikke å gå ut med. Det er noe vi skal klare å leve med. Men dette er ikke noe vi tjener penger på, men det er en del av vår nasjonale dugnad, sier han til Nettavisen. Hvor lenge de kommer til å tilby hjemlevering over hele landet, i første omgang, må de vurdere etter hvert. Det kommer helt an på hvor lenge unntakstilstanden varer, og behovet vi ser i markedet, forklarer Takle Friis. Nye oppgaver for budene Posten-sjef Tone Wille mener det er bra at dagligvarebransjen tilpasser seg utviklingen i samfunnet når folks handlevarer endrer seg. Vi vil tilby kontaktfri levering, og vi ser fram til samarbeidet, sier hun til den oppmøtte pressen under lanseringen fredag. Hun forteller til Nettavisen at hun synes det er veldig spennende at de nå har fått til dette samarbeidet. Vi er stadig opptatt av å utvikle nye tjenester og finne nye oppgaver til sjåførene våre. Vi har et sterkt fallende brevvolum, og jeg opplever at de nye oppgavene til postbudene blir godt mottatt, sier hun til Nettavisen. Innovativt Næringsminister Iselin Nybø skryter av dagligvarekjedens innsats de siste ukene. Nå går de ett skritt lenger og sørger for at de som ikke kan gå i butikken, får matvarer hjem. Det er bra fordi det gir et tilrettelagt tilbud og det er innovativt, sier hun. Hun mener det er et veldig viktig tilbud for dem som ikke kan eller vil gå på butikken i disse dager, selv om det for de fleste av oss ikke er noe problem så lenge vi tar hensyn. Hvordan tror du det vil påvirke dagligvarehandelen framover? - Vi har jo sett at aktører som tilbød dette før krisen har fått en boost, men jeg tror dette er med på å forandre måten vi tenker og handler på. Når folk først har fått øynene opp for denne måten å få dagligvarer hjem, tror jeg det vil være et attraktivt tilbud også etterpå, sier hun. Det private forbruket vårt har falt med om lag 20 prosent etter at koronaviruset kom til Norge. Privatøkonom Eldar Rønning i Sparebank1 SMN tror pengebruken kan bli liggende under normalen ut året.
Other News Norway
Vil koronakrisen knuse Trumps drøm om gjenvalg? - NRK
Den siste uka har USA fått 4,4, millioner nye arbeidsløse. Trump mistenker at sterke krefter vil utsette gjenåpning av økonomien for å hindre gjenvalg. Men hvor bekymret bør han egentlig være?
Allerede 12 dager etter at president Donald Trump hadde innført nasjonal krisetilstand, tvitret han om at «LameStream Media» ville holde landet stengt så lenge som mulig for å hindre «suksess» i valget til høsten. Trump ønsker rask gjenåpning Over 26 millioner amerikanere har meldt seg arbeidsløse og søkt om støtte i ukene etter 13. mars. Salget av nye boliger stuper, og Kongressen behandler nå en ny krisepakke som svarer til 5140 milliarder kroner. På et tidspunkt ville president Trump ha «fulle kirker påskemorgen», litt senere snakket han om å «gjenåpne store deler av økonomien innen. mai». Slik gikk det ikke, selv om flere delstater er i gang med å åpne opp. Grunnholdningen er klar, men Trump vingler. Tirsdag ringte han den republikanske guvernøren i delstaten Georgia for å gi full støtte til gjenåpning av mindre foretak fra i dag, 24. april. Onsdag fulgte han opp med en gladmelding på Twitter. Michael Persons støtter gjenåpningen av delstaten Georgia fra 24. april. -Du har fritt valg og kan velge å ikke oppsøke det som åpner, sier eiendomsmegler Persons. Foto: Chandan Khanna / AFP Men allerede samme ettermiddag sa presidenten på sin daglige pressekonferanse at han er «sterkt uenig» i den raske gjenåpningen i Georgia. Trump er i alle fall selv overbevist om at økonomien er hans sterkeste kort i valget. Mye tyder på at Trump har bedre tid enn han tror. Økonomien på valgdagen viktigst De amerikanske forskerne Robert S. Erikson og Christopher Wlezien har spesialisert seg på å studere hvordan økonomien påvirker presidentvalgene. De har studert 15 valg i tidsrommet 1956 til 2012, med hovedvekt på tidsrommet fra april til november i valgåret. Her er noen av de viktigste funnene:
- Velgerne er relativt lite opptatt av økonomien når de svarer på hvem de vil stemme på helt fram til det nærmer seg valgdagen.
- Like før valget er velgernes oppfatning av kandidatenes økonomiske politikk omtrent like viktig som alle «andre faktorer» til sammen når det gjelder å forutsi hvordan de vil stemme.
- Den oppfatningen velgerne har av den økonomiske politikken i april preger også deres oppfatning i november. Men økonomien er altså blitt viktigere da.
- Er koronapandemien under kontroll, eller kommer det flere smittebølger som gjør at dødstall og krisestemningen overskygger alt annet?
- Noen delstater er alt godt i gang med å åpne opp økonomien, mange flere vil sikkert gjøre det innen høsten. Det kan gå bra, men i verste fall må de ta et skritt tilbake. For Trump er det viktigst hvordan det går i vippestater, blant dem Michigan, Wisconsin, Pennsylvania og Florida.
- Hvor sårbar vil Trump være for kritikk hvis det kommer nye smittebølger som følge av at økonomien åpnes opp og restriksjonene fjernes? Politico siterer konservative meningsmålinger som tyder på at mange er villige til å risikere smitte for å kunne gå på jobb.
Svensk bekymring: – Flere dødsfall enn ventet - NRK
En økning i antallet koronarelaterte dødsfall i Sverige det siste døgnet bekymrer landets statsepidemiolog Anders Tegnell.
Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten. Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider. Det har vært flere dødsfall enn ventet. Det er definitivt ikke over. Det ser vi ikke minst på den lille oppgangen i Stockholm igjen. Det sa Sveriges statsepidemiolog Anders Tegnell på fredagens pressekonferanse. Der opplyste helsemyndighetene at Sverige det siste døgnet har registrert 131 nye dødsfall i forbindelse med koronasmitte. Det er en økning på 47 dødsfall sammenlignet med det foregående døgnet. Også antallet nye smittetilfeller øker. Det er det siste døgnet registrert 812 nye smittetilfeller i Sverige. Det er en økning på 61 tilfeller sammenlignet med det foregående døgnet. Det er en blanding av tre grunner til at vi er på litt høyere nivåer nå, sa Tegnell om den store økningen i smittetallene det siste døgnet. Statsepidemiologen sier de tre grunnene er mer testing blant helsepersonell og på eldrehjem, og at flere har blitt innlagt på sykehus. Kan ikke slappe av Det er blant annet i Stockholm det er blitt registrert en økning i antall nye smittetilfeller. 17.567 personer er nå bekreftet smittet i Sverige. Vi kan ikke slappe av, for da vil vi se en slik økning igjen, sa Tegnell. Det er samtidig 533 personer som får intensivbehandling etter å ha blitt smittet av koronaviruset. Vi ser fortsatt en variasjon i belastningen over landet, sa kriseberedskapssjef Johanna Sandwall ved Socialstyrelsen. Fortsatt etterslep Det er fortsatt en form for etterslep på registrering av antall dødsfall, ifølge helsemyndighetene. Muligens er det påskehelgen som spøker fortsatt, sa Tegnell på fredagens pressekonferanse. Mens en rekke land, deriblant Norge, har lansert apper som skal kartlegge koronasmitte, er svenskenes app forsinket. Tidligere denne uken oppga avisen Svenska Dagbladet dårlig samarbeid mellom de to statlige etatene Folkhälsomyndigheten og Myndigheten för samhällsskydd och beredskap (MSB) som årsak. Arbeidet pågår og vi håper å kunne si noe mer så snart det er klart, svarte Anna Lindbäck, pressansvarlig hos MSB, da. Det samlede dødstallet i Sverige knyttet til koronaviruset er med de siste 131 døde totalt 2.152 personer.
Topper i Kulturdepartementet takket ja til «veldig spesiell kunstmiddag» på Nicolai Tangens regning - Aftenposten
Samtidig som Kulturdepartementet jobbet med 2019-budsjettet, der Kunstsilo fikk en stor bevilgning, ble statsråd Trine Skei Grande (V) invitert av Nicolai Tangen til å delta på en «veldig spesiell kunstmiddag».
(Fædrelandsvennen): Fædrelandsvennen har fått innsyn i en e-post fra Nicolai Tangen til daværende politisk rådgiver i Kulturdepartementet, Mona Lindseth, sendt 18. mai 2018. Her takker Tangen for sist møte, og inviterer kulturministeren til «en veldig spesiell kunstmiddag» han skal holde sammen med kjendiskokk Jamie Oliver på sistnevntes «utrolig flotte nye hovedkontor» i London onsdag 3. oktober, skriver Fædrelandsvennen.
Other world news
Bezdarbnieka palīdzības pabalstā izmaksās 180 eiro - Latvijā - Neatkarīgā Rīta Avīze
Saeima šodien galīgajā lasījumā pieņēma likuma grozījumus, bezdarbnieka palīdzības pabalstu nosakot 180 eiro apmērā līdz šim paredzēto 130 eiro vietā.
Saeima odien galgaj lasjum piema likuma grozjumus, bezdarbnieka paldzbas pabalstu nosakot 180 eiro apmr ldz im paredzto 130 eiro viet. Skotnji Labkljbas ministrijas (LM) un valdbas virztaj piedvjum bija paredzts pabalstu noteikt ldz 130 eiro apmr. Tpat bija plnots pabalstu pieldzint pdjos divos mneos saemtajam bezdarbnieka pabalsta apmram, bet nosakot to ne lielku par 130 eiro. Tomr Labkljbas ministrij aentrai LETA apliecinja, ka bezdarbnieka paldzbas pabalsta summa visiem bs vienda - 180 eiro. Pabalstu izmakss gadjum, ja persona pc bezdarbnieka pabalsta izmaksas perioda beigm nebs atradusi darbu un neveiks saimniecisko darbbu, bet ne ilgk k etrus mneus. LM informja, ka vienlaikus likuma grozjumos noteikts, ka personm, kas darbu uzteikuas paas, bezdarbnieka pabalstu pieirs no dienas, kad Nodarbintbas valsts aentr saemts iesniegums par bezdarbnieka pabalsta pieiranu. Ldz im personm, kas darbu uzteikuas paas, pabalstu piera ne agrk k divus mneus pc bezdarbnieka statusa ieganas dienas. Plnots, ka da krtba bs spk ldz 2020.gada 31.decembrim personm, kurm bezdarbnieka statuss pieirts skot no 2020.gada 12.marta. Iepriek opozcijas prstvji bija nordjui, ka nepiecieams palielint maksimlo summu ldz 180 eiro. Prieklikumus par to iesniedza opozcijas deputts Andrejs Klementjevs (S) un vairki citi opozcijas deputti, k ar labkljbas ministre Ramona Petravia (KPV LV). Klementjevs Saeimas debats skaidroja, ka komisijas kopgais darbs ir bijis labs, vienojoties par kopgu komisijas prieklikumu, taj iekaujot ar opozcijas deputtu prieklikumus. "T vajag reli strdt komisijai - ja redz relu bri, tad tas tiek labots, mudinot msu mko absurda ministriju ar pastrdt. odien ierdi bija ar oti augsta ranga, piedaljs sd un atbalstja deputtu vlanos grozt likumprojektu. Bet labkljbas ministre Ramona Petravia gan neatrada iespju iesaistties darb, turklt vakar via pieva kdu, prezentjot o likumprojektu un pieprasot daudz mazku pabalstu," teica politiis. Rosinot turpmku diskusiju par atgrieanos pie ldzinjs krtbas bezdarbnieku pabalsta saemanai, Klementjevs ar akcentja, ka, viaprt, ikkatrs bezdarbnieks, kur tagad sajuts iepriek pieemtos grozjumus bezdarbnieka pabalsta apmra un izmaksas ilgum, atcersies Petravias vrdu un doms, vai vajag vl par viu balsot. Deputts odien Socilo un darba lietu komisija komisijas sd pozitvi novrtja, ka komisijas prieksdtjs Andris Skride (AP) esot pancis, ka labkljbas ministre piedv attiecgs izmaias. Komisijas debats Skride ar nordja, ka aj jautjum opozcija un koalcija ir pankusi "zoldu vienoanos". K ziots, LM prstvis Egils Zari aentrai LETA iepriek nordja, ka bezdarbnieka paldzbas pabalstu izmakss gadjum, ja persona pc bezdarbnieka pabalsta izmaksas termia, kas ir astoi mnei, beigm nebs atradusi darbu un neveiks saimniecisko darbbu. Pabalstu izmakss par periodu no 2020.gada 12.marta ldz persona sk gt ienkumus k darba mjs vai panodarbintais, bet ne ilgk k etrus mneus. Tpat plnots, ka is atbalsta mehnisms pastvs ldz 2020.gada 31.decembrim. Vienlaikus, pabalsta samja pienkums bs turpint piedalties Nodarbintbas valsts aentras noteiktajs aktivitts, tostarp, turpint darba meklanu un pieemt piemrotu darba piedvjumu, k ar ievrot citus aentras nosacjumus. Plnots, ka bezdarbnieka paldzbas pabalstu nevars saemt vienlaicgi ar kdu no socils apdroinanas pabalstiem, valsts pensijm, apdroinanas atldzbu vai ikmnea atldzbu bezdarbniekam par algoto pagaidu sabiedrisko darbu veikanu. Jau vstts, ka rkrtj situcija valst Covid-19 izplatbas mazinanai pagarinta ldz 12.maijam. Valsts aj laik noteikusi dadus atbalsta paskumus.
Тривала дискваліфікація і штраф. Екс-гравець збірної України був покараний за грубість у матчі чемпіонату Біл... - НВ (українською)
Колишній захисник збірної України Євген Хачеріді, який нині виступає за Динамо Брест, отримав покарання за грубі дії в матчі чемпіонату Білорусі проти Вітебська.
, , . . 32- 5 . , ' 50 - 1350 . , , . - , . , . , Ctrl + Enter :
'Gale je izjemno pogumen, da se je izpostavil. Policija ne pusti, da bi bil takšen človek prepuščen sam sebi' - 24ur.com
Preiskavo sumov primerov domnevnih nepravilnosti pri nabavah zaščitne opreme, ki je od začetka meseca intenzivno potekala na policiji, je prevzel NPU, ki je uvedel tudi predkazenski postopek. Preiskavo vodijo prednostno, opravili so že več razgovorov in zaseg…
Policija e od zaetka meseca intenzivno zbira informacije, od danes pa tudi Nacionalni preiskovalni urad (NPU) vodi predkazenski postopek in preiskuje primere domnevnih nepravilnosti pri nabavah zaitne opreme, so sporoili z Generalne policijske uprave (GPU). Sporni posli z zaitno opremo: NPU vodi predkazenski postopek (fotografija je simbolina)FOTO: Miro Majcen Na podlagi preteklega aktivnega zbiranja informacij glede posaminih primerov nabave zaitnih sredstev in veraj razkritih novih dejstev, je danes zadevo prevzel NPU, ki preiskuje primere domnevnih nepravilnosti pri nabavah zaitne opreme, pri emer obravnava primere, ki jih je sam zaznal in ki so bili izpostavljeni v medijskih poroilih, so zapisali v sporoilu za javnost. NPU v predkazenskem postopku tako izvaja aktivnosti zaradi razlogov za sum, da je bilo storjeno kaznivo dejanje zoper uradno dolnost, javna pooblastila in javna sredstva. Pri tem zbira obvestila in poslovno dokumentacijo ter izvaja ostale aktivnosti z namenom dokazovanja kaznivega dejanja. Preiskavo domnevnih kaznivih dejanj je prevzel NPU. Direktor Darko Mueni je v oddaji 24UR spregovoril o preiskavi, internih postopkih v policijskih vrstah, pogodbah, ki so jih vzeli pod drobnogled ...FOTO: Miro Majcen Kot je v oddaji 24UR razloil direktor NPU Darko Mueni, pregledujejo vse pogodbe. O tevilu osumljencev pravi, da teko govori, opravljajo pa razgovore z vejim tevilom oseb. "Preiskala se bo njihova vloga. Iemo dokaze, pregledujemo listine in elektronske naprave," je pojasnil. Na vpraanje, ali je vodja poslov na Zavodu RS za blagovne rezerve Ivan Gale, pod policijsko zaito, pa je Mueni odgovoril, da je "Gale izjemno pogumen, da se je izpostavil in opozoril na domnevne nepravilnosti". "V taknih primerih policija ne pusti, da bi bil tak lovek prepuen sam sebi, za njegovo varnost je ustrezno poskrbljeno," je zagotovil prvi mo NPU. Kot je e dodal, sam zaenkrat ni bil deleen nikakrnih pritiskov. Na vpraanje, ali ima obutek, da bo vlada v kratkem zamenjala tudi njega, pa je dejal, da je to "e sam zaznal v medijih". Direktor NPU Darko MueniFOTO: Miro Majcen Z GPU so sicer e sporoili, da se preiskava "vodi prednostno, tako kot tudi ostali primeri, pri katerih obstaja sum, da si elijo storilci pridobiti protipravno premoenjsko korist z izkorianjem aktualnih razmer". "V okviru preiskave se je NPU e povezal z nekaterimi drugimi dravnimi organi z namenom izmenjave podatkov in nadaljnjega dela, med drugim tudi z dravnim toilstvom. Danes so preiskovalci NPU opravili razgovore z ve fizinimi osebami, prav tako pa so zasegli doloeno poslovno dokumentacijo," je sporoil Drago Menegalija, predstavnik policije za odnose z javnostmi za podroje kriminalitete na GPU. Policija poleg omenjene zadeve v povezavi z domnevnimi nepravilnosti pri dobavi zaitne opreme sicer ves as dosledno spremlja in tudi preverja ve drugih primerov spornih poslov v smislu preverjanja obstoja razlogov za sum uradno pregonljivih kaznivih dejanj. Pri tem policija sodeluje in je v stalnem kontaktu tudi z drugimi dravnimi organi s podroja sistemskega in inpekcijskega nadzora nad porabo javnih sredstev ter izvajanja javnih pooblastil, s katerimi si sprotno izmenjuje podatke in konkretne ugotovitve iz lastnih pristojnosti, so pojasnili na GPU. Preiskava morebitnih zlorab in goljufij pri nakupu varovalne opreme tudi prednostna naloga Europola Kot so e dodali, je slovenska policija tudi vkljuena v sistem mednarodnega policijskega sodelovanja in v tem asu sodeluje s tujimi varnostnimi organi, saj je morebitne zlorabe razmer na trgu in goljufije pri nakupu in prodaji varovalne (medicinske) opreme kot prednostno nalogo opredelil tudi Europol. "Policija bo tudi v prihodnje prednostno obravnavala vse primere sumov kaznivih dejanj, pri katerih bi storilci z izkorianjem aktualnih razmer eleli pridobiti protipravno premoenjsko korist in s tem koditi drubi kot celoti," so e zagotovili na GPU. Primere domnevnih nepravilnosti pri nabavah zaitne opreme preiskuje NPU, ki vodi tudi predkazenski postopek. Na fotografiji direktor NPU Darko Mueni, ki je bil tudi gost v oddaji 24UR.FOTO: Miro Majcen Spomnimo ... V javnosti zadnje dni odmeva ve primerov sumov nepravilnosti pri dobavi zaitne opreme. Kriminalisti NPU so popoldne e zasliali uslubenca blagovnih rezerv Ivana Galeta, ki je v etrtek za oddajo Tara na Televiziji Slovenija razkrili prievanja in tudi nekatere dokumente o domnevnem vmeavanju predstavnikov ministrstva za gospodarstvo in drugih v posle za dobavo mask in respiratorjev oziroma ventilatorjev. Gale, ki je med bolniko odsotnostjo nadomeal takratnega direktorja Antona Zakrajka, je za omenjeno oddajo med drugim opisal pritiske, ki so jih na uslubence zavoda izvajali predvsem posamezniki iz kroga gospodarskega ministrstva. Tako je denimo izpostavil, da si je gospodarski minister Zdravko Poivalek osebno najbolj prizadeval za sklenitev posla z doloenim ponudnikom. Mediji so sicer neuradno poroali, da naj bi Gale, ki je razkril nekatere podrobnosti, takoj po pogovoru prejel policijsko zaito oziroma naj bi mu zagotovili varovanje, vendar so na NPU to zanikali. "Potrdimo vam lahko le, da v predkazenskem postopku NPU, ki preiskuje primere domnevnih nepravilnosti pri nabavah zaitne opreme, nobena fizina oseba ni varovana," so dodali. Pozno popoldne pa so kriminalisti gradivo za predkazenski postopek iskali tudi v prostorih Televizije Slovenija. Najprej so se pogovorili z vodstvom, nato pa odnesli tudi nekaj gradiva, je poroala TVS. "Oddaja Tara je torej sproila predkazenski postopek. Kriminalisti zbirajo dokaze in danes so se ustavili tudi na Radioteleviziji Slovenija. Pogovor je bil korekten, zanimal pa jih je posnetek pogovora med Antonom Zakrajkom in ministrom Poivalkom," je povedala odgovorna urednica informativnega programa Manica Janei Ambroi.
